Finland Sverige Storbritannia Irland Tyskland Østerrike Sveits Russland Frankrike Estland Norge Polen

Passivhuset er ingen forbigående trend

Passiivitalo

Bevisstheten om den globale oppvarmingen og dens effekter har på kort tid spredt seg fra konferansebordene til konsumenten. For bare få år siden var det først og fremst beslutningstagerne som uroet seg for økt innhold av drivhusgasser i atmosfæren. Men nå har også den enkelte medborger begynt å fundere på hvordan de kan bidra til å minske klimautfordringens negative følger.

En måte er å bo så energieffektivt som mulig. I dag er det såkalte passivhuset det mest energieffektive alternativet når det gjelder husbygging. I den Skandinaviske byggebransjen er termen fortsatt noe ukjent, men i nabolandet Sverige ligger man et skritt foran; de første passivhusene ble bygget allerede for syv år siden og i dag regner man det at det finnes cirka tusen passivhus. Flere nye bygges hele tiden. I den Svenske byen Alingsås finnes det til og med et passivhussenter som de forskjellige aktører innen byggebransjen og konsumenter kan henvende seg til for å få informasjon om passivhus. Senteret tillbyr til og med kurs i passivhusteknikk.

Vitenskap og erfaringer fra passinhus i Finland

I Finland finnes det inget senter, men derimot mange som snakker varmt om passivhus. Som Jyri Nieminen, diplomingeniør og kundeansvarlig på byggningsavdelingen ved den Finske statens forskningssentral VTT. "Kunnskap om passivhus finnes nok også hos oss, men den har ikke spredt seg enda. For øyeblikket bygges det passivhus i Vanda, Valkeakoski og Uleåborg. Planlegging av passivhus er også i gang i Rovaniemi og Brahestad", forteller Nieminen. I hovedsak er det eneboliger som bygges, men også noen høyhus planlegges.

I mai fikk Nieminen og arkitekten Kimmo Lylykangas et stipend på 20 000 euro av styret for andelslaget Finlands boligmesser. Nieminen og Lylykangas skal bruke Casa Humana-stipendet til å utforme et planleggingsdirektiv for passivhus til arkitektstudenter. Med bidraget vil andelslaget fremme byggingen av passivhus.

Ventilasjon spiller en viktig rolle

Det som skiller passivhuset fra et standardhus er at, med unntak i årets kaldeste måneder, det klarer seg uten tradisjonelle varmeledende element som gulvvarme og radiatorer. Litt forenklet kan det sies at huset varmes opp men den varme som beboere, belysning, hvitevarer og elektronikk avgir. Varmen fra et menneske tilsvarer eksempelvis varmen fra en 100 W lampe mot varmen fra en flatskjerm TV klarer å varme opp et rom på 60 kvadratmeter.

Forutsettningen for et fungerende passivhus er at det finnes et effektivt ventilasjonsaggregat som klarer å ta til seg varmen fra den ”brukte” fraluften innen den går ut av huset. Den opptatte varmen brukes så til å varme opp tilluften, detvil si den luften som kommer inn utenfra.

Nieminen påpeker at det også trengs en eller annen form for varmeelement for å gi tilleggsvarme både der det er streng kulde, men også for å varme opp tappevann. For dette finnes ulike alternativ. Tilluften kan varmes opp ytterligere via et varmebatteri i ventilasjonsaggregatet eller så kan man installere termostatstyrte varmeapparater for hvert rom. I den siste modellen kan en jordvarmepumpe med fordel fungere som varmekilde.

Gulvvarme kan også brukes for å gi tilleggsvarme til et passivhus. Ettersom tiden for når man behøver tilleggsvarme er kort, man regner med tre til fire måneder per år, er det viktigt at planleggingen og dimensjoneringen av gulvvarmen er riktig.

Kan et passivhus være for tett?

Grunnen for at passivhusets energieffektivitet ligger i bygningskroppens konstruksjon. Veggar, tak og gulv samt vinduer og dører bør være så isolert og lufttette som mulig. God isolering gjør at temperatursvingningene blir små og inneluften trekkfri.

De som har en skeptisk instilling til passivhus bruker blandt annet å påpeke risikoen for muggskader. Man antar at fuktskader oppstår lettere dersom isoleringen er så god at den ikke slipper gjennom noe luft.

Nieminen avfeier konsekvent denne kritikken. "Det er gammel tenking at hus skal bygges for å puste. Da man på 1970-tallet byggde tette hus oppsto det muggproblemer fordi man ikke hadde riktig ventilasjon. Men nå for tiden for man ikke byggetillatelse uten mekaniske ventilasjon med varmegjenvinning. Fra og med år 2010 strammes byggbestemmelsene for nybygg til. Ny tekniske veiledning skal bidra til at alle nye bygg skal bli energieffektive."

Svaret på framtidens utfordringer

Passiivitalo

I de gjeldende Finske byggningsbestemmelser skal minst 30 % av fraluften gjenvinnes i ventilasjonsaggregatet (I Norge er foreløpig kravet 60%). Det er i følge Nieminen en ganske lav prosent. "I markedet finnes det aggregater som klarer opp til 70 % varmegjenvinning."

Også EU har planer for å endre på bestemmelsene for nybygg. Et forslag er å gjøre passivhuset til standard på nybygg fra og med år 2015.

Er det ikke mye dyrere å bygge et passivhus enn et tradisjonellt hus?

For det første er jo ytterveggene på et passivhus mye tykkere , opp til 40 cm. Ventilasjonsaggregatene som er tilpasset for passivhus er også fra konsumentens synvinkel en dys invistering. "Ja, det blir cirka 5-10 % prosent dyrere når det gjelder småhus men den ekstra kostnaden betalar seg raskt tillbake på tre til seks år", sier Nieminen. Passivhuseieren har flere fordeler; energiregningen og framfor alt varmeregningen er lave da et passivhus bare bruker en fjerdedel av den energimengde som et traditisjonellt hus bruker. Innendørstemperaturen er dessuten jevn og luften er trekkfri, ren og helsemessig bra å puste i.

Det sies at gjennom å bo i et passivhus kan du bromse opp klimautfordringene. Stemmer det? "Ja, det kan man nok si. Miljøeffektene er absolutt mindre ettersom man ikke behøver mye energi for å varme opp huset. Konsumentene har også våknet og etterspørsel for passivhus er økende hele tiden. Det er heller ikke en forbigående trend. Folk er virkelig interessert i å gjøre noe for miljøet."

Beste energiklassen!
Beste energiklassen!
VTT:s produktcertifikat:
• Enervent Pingvin eco (eng)
Energy Optimizer
Energy Optimizer
Vårt nye energiberegnings- program